Det var ikke «bare, bare» å skulle skrive en fortelling om Jesus etter hans død og oppstandelse. Det ble skrevet mange falske brev og bøker om Jesus. Lukas er en av de få forfatterne som de tidlige menighetene anerkjente som seriøs og ekte. Han har skrevet to bøker i NT. Av de fire evangeliene vi har, er evangeliene etter Markus, Matteus og Lukas ganske like. Vi finner mange parallelle historier i de bøkene. Det er fordi både Matteus og Lukas bygger på Markus. (Mens Johannes-evangeliet er noe for seg selv.) Men både Matteus og Lukas er lengere enn Markus, og nevner ting som ikke er nevnt i Markus i det hele tatt! Dette tyder på at begge forfatterne har hatt tilgang til andre kilder i tillegg til det som er skrevet ned av Markus. Heller ikke Matteus og Lukas er like. Det gjør derfor at alle evangeliene har fått hver sin stil. Noe av det som særlig kjennetegner Lukas er at han er nøyaktig og opptatt av detaljer, han er også den av evangelieforfatterne som vier kvinnene mest spalteplass.
Paulus omtaler i et av sine brev Lukas som "vår kjære lege"(Kol 4,14). Kanskje er yrkesbakgrunnen hans en av grunnen til at han var så nøye med det han gjorde. I begynnelsen av evangeliet, gir Lukas en hilsen til mottakeren, som heter Teofilus (Lukas 1,1-4). Her forklarer han hvor nøye han har gått til verks, og han begynner med å gi bakgrunnsinformasjon om Jesus. Lukas bruker faktisk tre og et halvt kapittel bare på å beskrive ting som skjedde før Jesus ble født og før han ble voksen, og begynte sitt arbeid.
Det er også Lukas som har skrevet Apostlenes Gjerninger. Denne boken begynner også med en hilsen til mottakeren Teofilus – og måten han skriver på, minner mer om et kort filmklipp på moderne TV som kort forteller hva som skjedde i siste episode, «Previously, on Grey's Anatomy»... ;-) Derfor er Lukas den eneste forfatteren i det nye testamente som har dekket både tiden før døperen Johannes og Jesus ble født, og perioden da Paulus ble fengslet i Roma etter alle misjonsreisene sine. Lukas har da skrevet om en periode på over 60 år. Lukas gjorde noe som var uvanlig i hans tid: Han lot kvinnene få en spesiell ære. I de gamle tidene virker det nemlig som om det var lite plass for kvinnene i historiene. De aller fleste fortellingene, handler om menn og deres gjøremål. Lukas nevner derimot kvinnene gang på gang. De dukker opp i mange positive roller, alt fra hengivne tjenere til guddommelig utpekte mødre.
«I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring i byene og landsbyene og forkynte det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.» Lukas 8,1-3.
"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, og for å sette undertrykte fri, og rope ut et nådens år fra Herren.» (Lukas 4,18-19)
Dette bibelverset handler om at Jesus leser opp en gammel tekst fra en bokrull, i en synagoge på hviledagen. (Teksten er hentet fra profeten Jesaja, kap. 61.) Jesus forklarer deretter at han, med sitt liv og oppdrag, er oppfyllelsen av dette profetordet. Dette er evangeliet i et nøtteskall.